|
Jeg husker ikke hvorfor jeg begynte å se Simoun. Det kan ha vært noe med at den hadde et stjernespekket cast med blant annet Megumi Toyoguchi, Nana Mizuki og Mamiko Noto, for å nevne noen. Det kan ha vært noe med at den lovet yuri action. Det kan ha vært noe med de fantastiske flyvemaskinene som serien er oppkalt etter. Det kan ha vært noe med settingen - en krig mellom det avanserte prestestyret og industrilandet, sci-fi vs. steampunk. Det er umulig for meg å huske den helt avgjørende faktoren. Det virker som hjernen min har fortrengt mesteparten av det jeg satt igjen med etter å ha sett serien. På godt og vondt.
Handlingen er satt i landet Simulacrum der alle, absolutt alle, blir født jenter. Planen er at de skal bestemme kjønn når de blir 17, gjennom en hellig seremoni i en underjordisk ruin. Kroppen forandres deretter gradvis til det kjønnet man har valgt. Dette er visst et traumatisk veiskille for noen - i en av scenene i begynnelsen bryter en fersk "gutt" ut i uforklarlig gråt. For all del, jeg kan forstå at tanken på at puppene gradvis vil forsvinne kan ta knekken på enhver tenåringsjente. Problemet med dette er at endringen går så sakte, og nærmest ikke er merkbar hos enkelte av karakterene. Dette fører selvsagt til at "mennene" i serien bare ser ut som dårlig kamuflerte damer. Sist jeg sjekket hadde ekte mannfolk ordentlige mannestemmer også.
Resultat av vellykket kjønnskifte.
Menn, ifølge Simoun.
Det finnes som kjent alltid unntak, og noen slipper å velge kjønn. Denne retten er forbeholdt prestinnene til Tempus Spatium, religionen som styrer Simulacrum. Disse prestinnene, kalt Simoun Sybillae, kan utsette valget til de slutteｒ som prestinner. Som Simoun Sibyllae er deres oppgave å fly i formasjon og tegne lysende runer i lufta, som kan skape massive eksplosjoner eller bare se fine ut. Disse formasjonene har navn, og er ifølge religionen språket til Tempus Spatium. Simulacrum er i krig med det industrialiserte (og svært forurensede) Argentum, som vil ha tak i Simoun-teknologien. Dermed får man en peiler på hva serien kommer til å dreie seg om. Det er en hybrid mecha/mahou shojo-serie om krig, fred, religion og politikk og sånt, right? Men det er noe mer!
For Simoun-flyene er ikke bare en gimmick for å tilfredsstille seere som digger mecha og magi. De nekter plent å starte om ikke begge pilotene kysser først! Dette betyr selvsagt yuri win gjennom hele serien. La gå da at man ikke får forklart noe som helst av hvordan den opererer. La gå at Argentum forsøker å få tak i dem, selv om de bare kan styres av to "kjønnløse jenter". La gå at de trigger nyskjerrigheten vår med at en Simoun blir demontert for å avdekke hemmeligheten i helical motors. Jeg kan overse det meste. Mye av dette kan tross alt bortforklares med at teknologien ble tapt med sivilisasjonen som utviklet dem. Man kan allikevel ikke unngå å bli litt furt over mangelen på forklaringer, særlig når de går så langt i å vifte med "fasiten".
Når jeg allikevel ikke er særlig preget av dette, har det størsteparten av grunnen i soundtracket. Det veksler mellom lett og behagelig til episk symfonimusikk, krydret med - av alle ting - trekkspill. Det er ikke ofte man ser hovedpersonene, omringet av fiender, ta en pause for å kysse til trekkspillmusikk. Bildekvaliteten er noe ymse, men karakterene er langt fra generiske og byr på flere overraskelser. Når det er sagt må jeg begynne å arrestere serien. For noen grunnleggende problemer overskygger alt det gode i serien. Hvorfor, for eksempel, har de valgt å gi en person med talefeil hovedrollen, Aaeru? Hvorfor måtte de la den andre hovedrollen, Neviril, gå gjennom en irriterende emofase som totalt ruinerer inntrykket av henne? Sist men ikke minst har serien et problem med den røde tråden. Hvor vil den egentlig hen?
Siste episode er en klassisk "historien etter"-variant. Normalt fungerer slike godt, men det finnes som kjent alltid unntak. Etter at jeg var ferdig med Simoun var jeg rett og slett tom. Like tom som en viss gjenstand i serien.
Trackback(0)
 |
TrackBack URI for this entry
Hvilken type talefeil har hovedpersonen? Og er det karakteren eller seiyuuen problemet ligger hos?